Mange ganger forundrer livet meg, hvorfor er vi her, hvorfor er jeg her?
Hva er min funksjon i dette store forunderlige sammfunnet?
Man kan ofte lure på om en har noen funksjon utenom å sette barn til verden. Mange ganger føler en seg så liten og uten noen grunn til å være her.
Man føler at man ikke er til noen nytte uansett hvordan en vender å snur på det, og en kan ha lyst til å forlate denne verden for å håpe på noe bedre i en annen verden. Men så dukker det opp små glimt av glede, som når noen sier at en betyr mye for dem. Eller en mottar et smil fra en ukjent. Slike små lysglimt kan gjøre hverdagen lys og en begynner å tenke positivt igjen.
For vi har alle noe å bidra med i den store sammenheng.
Om problemene blir for store og vi holder på å gi opp, hvorfor ikke se på problemene som utfordringer. En utfordring er jo noe som må overvinnes og mestres, er det ikke ? Vi er jo alle konkuransemennesker innerst inne. Se bare på bloggene, mange konkurerer om å få flest mulig kommentarer, andre konkurerer om å være de populæreste bloggerne, noen ønsker å skrive den beste bloggen noensinne. Ingen vil si at dette er noe de "konkurerer" om, og mange vil nok være uenige med meg i denne påstanden, men er det uriktig?
Hvorfor kan vi ikke på samme måte konkurere med våre problemer for å se hvem som vinner.
Men tilbake til livet, hver dag blir det født nye barn i hele verden av dem er det bare noen få som får oppleve det å bli voksen. Hvilken funksjon hadde de som døde ? Kanskje deres funksjon bare var å glede noen en liten stund? Hva vet vel jeg om livet? Det er lite, jeg har bare levd en kort stund og livet det er gammelt og vil overleve meg. Men da er det godt å vite at min funksjon i denne verden faktisk var å være til …………

Tips oss hvis dette innlegget er upassende